Dette blir ikke noe spesifikt innlegg for Meråker, men syntes det var så “stille” her inne for tida at det er artig med litt tankegang.
I dag hører vi mye om “megahertz og gigahertz”, men hva er det egentlig. En Hertz (eller Hz) er èn svingning, eller hendelse pr. sekund, altså en tilstand skifter fra av til på, eller fra 0 til 1 og omvendt en gang pr sekund. Når svingninger i luft beveger seg fram og tilbake 20 ganger pr. sekund (20 Hz) så har vi en hørbar lyd som vi betegner som den dypeste bass, og lyden er hørbar for det menneskelige øre fra 20 og opptil ca 20 000 Hz (20 KHz). Hvis du skraper med en negl langs millimetrene på en plastlinjal, høres det en lyd. Lyden er hørbar (hvis den har jevne svingninger) når du tilbakelegger 2 cm på 1 sekund, altså 20 Hz, og den høyeste lyden vi kan oppfatte får du om du drar negel’n 20 meter på et sekund, altså 20 KHz. En “steinalder-dataprosessor” på 20 KHz kan da rekke å se om det mangler et av de millimeterstrekene på denne 20-meter’n, og samtidig klare å telle om den tilbakelegger 19 999 eller 20 000 streker !!! Imponerende ??
I dag snakkes det om signalbehandling på fleire Gigahertz, eller nærmere bestemt
1 GHz = 1 000 000 000 hendelser pr. sekund. Så hvor lang blir den plast-linjal’n som vi skraper negel’n langs på 1 sekund? —-Den rekker fra Trondheim til Bardufoss, og på denne strekninga klarer en prosessor på 1 GHz å finne ut om det mangler 1 millimeterstrek på Levanger og en oppå Saltfjellet og etterpå si ifra at den klarte å telle til 999 999 998 på et sekund, og samtidig fortelle oss hvor disse to millimeterstrekene mangler. Enkelte ganger sier vi, uff den PC-en min e så træg, men egentli e dem ganske raske i tankegangen da.
Kommentarer
Det er nok ikke riktig alt du skriver Per Erik.
1 Hz , frekvens, er det inverse av perioden til en ren sinussvigning (1/T)
Drar du neglen langs linjalen din, får du et lydbilde som er sammensatt av flere frekvenser.
Neglens egenfrekvens og linjalens egenfrekvens om tre akser. Grunnfrekvensen er som du skriver 20 kHz.
Hadde linjalen vært av stål, ville lydbildet vært anneledes. To forkjellige klangfarger.
Det er forskjellige over og undertoner som gjør at man hører foskjell på de forskjellige instrumentene.
En støken a fra fiolin og piano er meget forskjellig selv om grunnfrekvensen er den samme.
Det er ikke mulig for en datamaskin som har max. hastighet på 20 kHz. å måle en frekvens på 20 kHz.
Datamaskinen vil si at signalet er en konstan verdi fordi datamaskinen måler på samme sted på sinuskurven hele tiden.
For å bestemme frekvensen på en sinuskurve må man, teoretisk, sample to ganger frekvensen til sinuskurven.
Frekvensen kan da bestemmes ved Fourieranalyse.
I praksis sampler (måler) vi på et sammemsatt signal ca. 100 ganger høyere enn den høyeste frekvens
signalet inneholder.
Ved spektralanalyse finner vi da alle frekvensene og amplitudene i signalet.
Reint vitenskapelig er det nok helt rett det du skriver ja, har prøvd å legge meg på et svært enkelt og “spiselig nivå”. Hvis vi analyserer det ene “klikklyden” når negel’n hopper fra det ene millimetersporet til det andre så inneholder det også en mengde svingninger, så her kan vi nok definere oss uendelig langt nedi materien. I dag når Hertz brukes i digitalteknikken, så er vel ikke sinus-kurva inn i bildet, da det er firkantpulser som går fra 1 til 0 og omvendt. Ser Hertz defineres ofte som hendelser pr. sekund, så det spørs om det etterhvert har blitt en litt feil bruk av noen termer nå som vi har kommet inn i den digitale verden. Uansett.. fint med synspunkter og korrigeringer Ivar.
En interessant paralell, er at skjøre museums-gjenstander, renses med lydbølger helt ned i 5 khz, har en gang i tiden sett en reportasje på NRK, der divers objekter ble renset med dype vibrasjoner.
Antagelig bra, der mekanisk påvirkning er risikabel, og ødeleggende for sensitive ting.
Dyp bass er en mektig kraft, den er ikke retningsbestemt, men er kapabel til mye.
En kan undres hva som skjer med ørene til noen bilister, som vi hører komme dunkende på kilometers
avstand, det kan umulig være sunt.
Har jobbet som DJ i 12 år, men har heldigvis unngått skader (tror jeg )
Mange rensebad setter rensevesken i vibrajon med f.eks. med 5kHz.
Dette medfører at renseveskemolekylene beveger seg raskt over objektets
overflate og gir effektiv rensing uten fysik kontakt av kluter, børster o.l.
Øret har lavere følsomhet i lave og høye frekvensomeråder. Derfor øker energien i diss områdene
for at de skal høres. Ref. bass og diskantheving.